Valget er ganske åpenbart når vi tenker på vår fysiske helse. Selv om smertestillende på kort sikt ville føre til mindre ubehag og skape en illusjon av at problemet er borte, så vet vi at under overflaten fortsetter kreftsvulsten å vokse til det ikke lenger finnes smertestillende midler som er sterke nok til å skjule den.

På det åndelige området er valget av en eller annen grunn mye vanskeligere for mange. Synd er som en åndelig kreftsvulst. Og når den begynner å spre seg i din sjel, så vil et av symptomene være en stikkende smerte i samvittigheten. En urolig følelse av at noe er galt. Det finnes mange menigheter og predikanter som tilbyr smertestillende. De vil uten forbehold klappe deg på skulderen og si at alt er i orden med deg. At du er god nok for Gud, og at vi gjør jo alle våre feil. Bare lær å være fornøyd med deg selv slik du er.

I forkant av Israels fangenskap i Babylon hadde de også mange slike predikanter. Og Herren talte gjennom profeten Jeremia om disse og sa:

Israels problem var ikke lavt selvbilde, eller ubehaget de følte ved tanken på å bli bortført til Babylon. Deres problem var synd. Og det de behøvde var en profet som var villig til å bruke Guds ord – som er levende og virksomt, og skarpere enn noe tveegget sverd (Hebr 4:12) – og legge dem på operasjonsbordet, skjære dem opp, og skjære så dypt som nødvendig for å få ut hver minste spredning av synd i deres sjel.

Det er også det vi trenger i dag. Vi behøver predikanter som er villige til å få blod på hendene, og pasienter som er villige til å høre på dem.