Det kan hende du lurer på hvilke forutsetninger jeg har til å skrive om barneoppdragelse, siden jeg ikke har noen erfaring med det. Men spør du tre personer med erfaring, så får du fire forskjellige meninger. Jeg har ikke erfaring, men jeg har Bibelen. Og når vi filtrerer denne historien gjennom det vi kan lese om barneoppdragelse i Bibelen, så ser det ut som om svaret vi får er ganske klart. Og det tjener til å avsløre en av vår tids mest ødeleggende løgner om barneoppdragelse.

Det mange har uttrykt sin bekymring over etter å ha sett dokumentaren, (klikk for å se den) er at Deborah levde for skjermet. De argumenterer med at hun bare gjentar det hun har hørt andre si, og at hun ikke får muligheten til å danne se egne meninger. Løsningen på dette problemet mener de så ville være å slippe til andre påvirkninger, slik at hun kunne være fri til å velge hva hun ville.

Min posisjon, som jeg deler med kong Salomo – den viseste mannen som noen gang har levd – er at dette er en grov feil. Han sier:

For meg ser det ut som om det er akkurat dette Deborah Drappers foreldre har gjort. De har lært henne den veien hun skal gå. De vet hva som er den riktige veien, og derfor har de vist henne denne veien. De har ikke tatt sjansen på å bare overlate henne til å finne denne veien på egen hånd. De har lest vers 15 også, og vet at dårskap er bundet fast til den unges hjerte. Og de vet hvor forlokkende de gale veiene kan se ut for en unge jente. Så de har skjermet henne for disse veiene. De lærer henne den veien hun skal gå, og da viker hun ikke fra den.

Det forundrer meg at foreldre som aldri ville finne på å utsette barna sine for fysiske farer, ser det som sin plikt å utsette dem for åndelige farer. De lar de ikke løpe med en saks i hendene, for de er redde for at de skal falle og stikke ut øynene. Men de lar dem gjerne sitte foran en TV-skjerm kvelden lang og absorbere de subtile løgnene og forlokkende bildene som serveres der. Jesus sa at det var bedre å stikke ut øynene enn å bli kastet i helvete. (Matt 18:9)

Satan er ikke opptatt av at barna dine skal få en nøytral oppdragelse. Han er ikke opptatt av at de skal danne seg egne meninger. Han er opptatt av at de skal danne seg hans meninger og tro at de er sine egne. Det ligger i de unges natur å absorbere de meningene som de ser rundt seg. Foreldrenes oppgave er å passe på hva som blir absorbert. For når det først har kommet inn er det vanskelig å få ut igjen.

Det har blitt sagt at Deborah bare gjentar det hun har hørt andre si. jeg vil tro dette er sant for henne i omtrent like stor grad som det er sant for alle andre ungdommer på hennes alder. Men mens hun gjentar det hun har hørt fra Bibelen, fra gode prekener og fra foreldrenes kjærlige formaninger, så går andre ungdommer rundt og repeterer løgner. Mens hun sier «Jesus er veien, sannheten og livet», så sier andre «alle veier leder til Gud». Mens hun sier at sex hører hjemme i et livsvarig monogamt ekteskap, så sier andre at det er ikke så nøye hva du gjør. Bare følg hjertet ditt, og gjør det som til enhver tid føles best. Begge repeterer noe de har hørt fra andre. Begge er et resultat av de påvirkningene de har blitt utsatt for. Så hvorfor antar vi at de som i størst grad har blitt utsatt for gode påvirkninger er dårligere stilt enn de som har blitt utsatt for dårlige påvirkninger?

Jeg kan ikke se at jeg hadde noen nytte av de dårlige påvirkningene jeg ble utsatt for som ung. De har ikke satt meg i bedre stand til å tjene Gud, men heller motsatt. Noen av de løgnene jeg absorberte foran TV-apparatet eller på den sekulær-humanistiske skolebenken forfølger meg den dag i dag. Jeg sitter med en lang liste av synder – nå tilgitt, til Guds ære – som jeg kunne ha sluppet å drasse rundt med konsekvensene av, hvis jeg ikke hadde trodd disse løgnene.

Fra et Bibelsk synspunkt er det heller dette som er barnemishandling. Å utsette barna for ødeleggende påvirkninger som fører dem inn i et liv i synd, som avsluttes med evig fortapelse. Jesus elsker barn, og hentet fram noe av sitt sterkeste vokabular da han advarte mot å føre noen av de små som trodde på ham vill (Matt 18:6). Da synes det naturlig for meg at foreldre som elsker sine barn skal ha samme holdning overfor de som forsøker å forføre dem.